Slik regner du om lønnen din til timelønn
Du regner om lønnen din til timelønn ved først å finne årslønnen bak beløpet, og deretter dele den årslønnen på antall timer, dager, uker eller måneder du faktisk jobber. Er utgangspunktet en timelønn, snur du bare rekkefølgen: gang timelønnen med timene per uke og ukene per år, så har du årslønnen å regne videre fra. Alt henger på de samme to tallene: hvor mange timer du jobber per uke, og hvor mange uker du faktisk jobber per år.
Slik fungerer omregningen
Kalkulatoren gjør aldri en direkte omregning fra for eksempel ukelønn til timelønn. Den går alltid veien om årslønnen, fordi et år er den eneste tidsperioden alle de andre periodene, time, dag, uke og måned, kan uttrykkes eksakt i.
Går du fra timelønn, dagslønn eller ukelønn til årslønn, ganger du opp:
- Fra timelønn: årslønn = timelønn × timer per uke × uker per år
- Fra daglønn: årslønn = daglønn × dager per uke × uker per år
- Fra ukelønn: årslønn = ukelønn × uker per år
- Fra månedslønn: årslønn = månedslønn × 12
Når årslønnen først er kjent, deler du den samme summen tilbake på nytt, ut fra de samme timene, dagene og ukene:
- Timelønn = årslønn ÷ (timer per uke × uker per år)
- Daglønn = årslønn ÷ (dager per uke × uker per år)
- Ukelønn = årslønn ÷ uker per år
- Månedslønn = årslønn ÷ 12
Legg merke til at månedslønn alltid deles på nøyaktig 12, uansett hvor mange timer eller uker du jobber, mens time, dag og uke alle avhenger av hvor mange timer og uker du faktisk legger inn. Det er derfor to personer med samme årslønn kan ha ulik timelønn: den ene jobber kanskje 37,5 timer i uken, den andre 30.
Regneeksempel: fra årslønn til timelønn
Ta utgangspunkt i en vanlig heltidsstilling: 250 kr i timelønn, 37,5 timer i uken, 52 uker i året, fordelt på 5 arbeidsdager i uken.
Først årslønnen: 250 kr × 37,5 timer × 52 uker = 487 500 kr.
Fra den samme årslønnen kan du regne deg tilbake til hver av de andre periodene. Ukelønn er 250 kr × 37,5 timer = 9 375 kr, som også kan sjekkes ved å dele årslønnen på 52 uker: 487 500 ÷ 52 = 9 375 kr. Daglønn er ukelønnen delt på 5 arbeidsdager: 9 375 ÷ 5 = 1 875 kr. Månedslønn er årslønnen delt på 12: 487 500 ÷ 12 = 40 625 kr.
| Periode | Beløp |
|---|---|
| Time | 250 kr |
| Dag | 1 875 kr |
| Uke | 9 375 kr |
| Måned | 40 625 kr |
| År | 487 500 kr |
Alle fem tallene i tabellen beskriver nøyaktig den samme lønnen, bare uttrykt over ulike tidsperioder. Ingen av dem er “riktigere” enn de andre, men når du sammenligner et jobbtilbud oppgitt i årslønn med en timelønn du kjenner fra en annen jobb, må du regne begge om til samme periode før tallene betyr noe ved siden av hverandre.
Regneeksempel: frilans eller deltid, fra timelønn til årslønn
Et frilansoppdrag eller en deltidsstilling ser ofte helt annerledes ut. Si at du fakturerer 300 kr i timen, jobber 20 timer i uken, og tar 4 uker ubetalt fri i løpet av året, slik at du faktisk fakturerer i 48 av årets 52 uker.
Årslønnen blir da 300 kr × 20 timer × 48 uker = 288 000 kr.
Ukelønnen i de ukene du faktisk jobber er 300 kr × 20 timer = 6 000 kr. Fordelt jevnt over hele året (alle 12 måneder, selv om noen uker er ubetalte) blir det 288 000 ÷ 12 = 24 000 kr i måneden.
| Periode | Beløp |
|---|---|
| Time | 300 kr |
| Uke | 6 000 kr |
| Måned | 24 000 kr |
| År | 288 000 kr |
Legg merke til hvor mye de 4 ubetalte ukene betyr. Hadde denne personen fakturert alle 52 ukene i året i stedet for 48, ville årslønnen blitt 300 × 20 × 52 = 312 000 kr, altså 24 000 kr mer, nøyaktig lik én månedslønn i eksempelet over. Det er nettopp den typen forskjell som forsvinner hvis du bare ganger timelønnen med et standard “40 timer × 52 uker” uten å sjekke om det faktisk stemmer med hvor mye du jobber.
Regn med dine egne tall
Bytt ut tallene over med din egen timelønn, dine egne timer per uke og dine egne uker per år, og se alle periodene oppdatere seg samtidig.
Beregnes i nettleseren din, aldri sendt til en server.
Vanlige feil
Å anta 37,5 eller 40 timer ganger 52 uker uten å trekke fra ferie. De fleste heltidsansatte har flere uker betalt ferie i året, men jobber ikke i de ukene. Ganger du timelønnen rett med 52 uker uten å tenke over dette, kan årslønnen din se høyere ut enn den arbeidsinnsatsen faktisk tilsvarer, eller lavere, avhengig av om ferien er lagt inn i timelønnen fra før.
Å blande sammen brutto og netto. Denne typen omregning gjelder bruttolønn, altså beløpet før skatt og andre trekk. Sammenligner du en timelønn du har fått oppgitt i brutto med en nettolønn du har sett på en lønnsslipp, sammenligner du to forskjellige ting, og forskjellen kan fort tolkes som en lønnsforskjell som ikke finnes.
Å bruke et antall dager per uke som ikke stemmer med timene per uke. Jobber du 30 timer fordelt på 4 dager, er det noe helt annet enn 30 timer fordelt på 5 dager, selv om ukelønnen er identisk. Daglønnen endrer seg avhengig av hvilket av de to du faktisk legger til grunn, så sjekk alltid at dagene og timene faktisk henger sammen før du leser av en daglønn.
Å ignorere overtid eller bonus når du sammenligner en timelønnsjobb med en fast stilling. En fast årslønn dekker gjerne et bestemt antall timer, mens en timelønnsjobb kan gi mer i enkelte uker på grunn av overtidstillegg, skifttillegg eller bonus. Regner du bare med grunntimelønnen og glemmer disse tilleggene, undervurderer du fort hva timelønnsjobben faktisk gir over et helt år.
Ofte stilte spørsmål
Hvor mange arbeidstimer har et år? Det avhenger av hvor mange timer du jobber per uke og hvor mange uker du faktisk jobber. En vanlig heltidsstilling med 37,5 timer i uken over 52 uker gir 1 950 timer i året før ferie er trukket fra. Trekker du fra 5 uker ferie og regner med 47 arbeidsuker i stedet, blir det 37,5 × 47 = 1 762,5 faktisk arbeidede timer. Begge tallene er “riktige”, de svarer bare på litt ulike spørsmål: det ene er timer lønnen er basert på, det andre er timer du faktisk står på jobb.
Hva er forskjellen på brutto og netto lønn i denne sammenhengen? Bruttolønn er beløpet før skatt, pensjonstrekk og andre fradrag. Nettolønn er det som faktisk settes inn på kontoen din etter at alt det er trukket fra. Omregningen mellom timelønn, dagslønn, ukelønn, månedslønn og årslønn gjelder alltid bruttobeløpet, siden det er det tallet som står i en kontrakt eller et jobbtilbud. Vil du vite hva du faktisk sitter igjen med, må du regne skatt og trekk separat, etter at du har funnet frem til riktig bruttoperiode.
Hvordan sammenligner jeg et årslønnstilbud med en jobb som betaler per time? Regn begge tilbudene om til samme periode, for eksempel timelønn, ved å bruke dine egne reelle timer per uke og uker per år for hvert av tilbudene. En årslønn på 500 000 kr med 37,5 timer i uken over 52 uker tilsvarer omtrent 256,41 kr i timen. Sammenlign det tallet direkte med timesatsen i det andre tilbudet, men husk også å sjekke om den ene jobben inkluderer ting den andre ikke gjør, som betalt ferie, pensjon eller forsikring, siden de ikke alltid fanges opp av selve timesatsen.
Endrer det noe om jeg jobber deltid i stedet for heltid? Nei, formelen er den samme uansett stillingsprosent. Det eneste som endrer seg er tallene du setter inn: færre timer per uke, og eventuelt færre uker per år hvis du også tar ubetalt permisjon. Så lenge timene per uke og ukene per år stemmer med det du faktisk jobber, gir omregningen like riktige tall for en deltidsstilling som for en heltidsstilling.