Slik regner du ut idealvekten din (Devine, Robinson, Miller, Hamwi)
Idealvekt regnes ut fra høyden din med en av fire klassiske formler: Devine, Robinson, Miller og Hamwi. Kombinerer du alle fire for en mann på 175 cm, lander gjennomsnittet på 70,0 kg. Under ser du hvordan hver formel er bygget opp, et fullt regneeksempel for både mann og kvinne, og hvorfor tallet er noe helt annet enn den sunne BMI-vektsonen din.
Slik virker de fire formlene
Alle fire bruker samme oppskrift: et grunntall for en person som er nøyaktig 152,4 cm høy (5 fot), pluss et fast tillegg for hver tomme personen er høyere enn det. Variabelen x i formlene under er nettopp det tallet, antall tommer over 152,4 cm:
x = høyde i cm / 2,54 − 60
Ved 175 cm blir x lik 8,9. Ved 165 cm blir den 5,0.
Formlene ble utviklet i klinisk forskning fra midten av 1900-tallet, og skiller seg først og fremst i grunntallet og i stigningen per tomme. Devine, den eldste og enkleste av de fire, brukes fortsatt aktivt i dag til legemiddeldosering: enkelte medisiner doseres etter Devine sin idealvekt i stedet for pasientens faktiske vekt, fordi dosen skal følge kroppens forventede muskel- og organmasse, ikke fettmengden. Robinson, Miller og Hamwi bygger på egne datasett og gir derfor litt andre tall for samme høyde. Ingen av de fire er mer riktig enn de andre. De er statistiske gjennomsnitt fra ulike populasjoner på 1960-, 70- og 80-tallet, ikke et medisinsk mål du skal treffe eksakt.
De fire formlene
Menn
Devine: idealvekt = 50 + 2,3 × x
Robinson: idealvekt = 52 + 1,9 × x
Miller: idealvekt = 56,2 + 1,41 × x
Hamwi: idealvekt = 48 + 2,7 × x
Kvinner
Devine: idealvekt = 45,5 + 2,3 × x
Robinson: idealvekt = 49 + 1,7 × x
Miller: idealvekt = 53,1 + 1,36 × x
Hamwi: idealvekt = 45,5 + 2,2 × x
Legg merke til at grunntallet for kvinner ligger lavere i alle fire formlene, mens stigningen per tomme er tilnærmet den samme som for menn. Forskjellen mellom kjønnene sitter altså i utgangspunktet, ikke i hvor mye hver ekstra tomme høyde teller.
Regneeksempel: mann, 175 cm
| Steg | Beregning | Resultat |
|---|---|---|
| x (tommer over 152,4 cm) | 175 / 2,54 − 60 | 8,9 |
| Devine | 50 + 2,3 × 8,9 | 70,5 kg |
| Robinson | 52 + 1,9 × 8,9 | 68,9 kg |
| Miller | 56,2 + 1,41 × 8,9 | 68,7 kg |
| Hamwi | 48 + 2,7 × 8,9 | 72,0 kg |
| Gjennomsnitt av de fire | (70,5 + 68,9 + 68,7 + 72,0) / 4 | 70,0 kg |
De fire formlene spriker med nesten 3,3 kg mellom laveste (Miller, 68,7 kg) og høyeste (Hamwi, 72,0 kg) anslag, selv om alle bruker samme høyde som utgangspunkt. Gjennomsnittet på 70,0 kg jevner ut denne variasjonen, og er tallet kalkulatoren lenger ned på siden viser deg direkte.
Referansetabell: gjennomsnittlig idealvekt etter høyde
Denne tabellen viser gjennomsnittet av alle fire formlene, for menn og kvinner, fra 150 til 190 cm:
| Høyde (cm) | Menn, snitt (kg) | Kvinner, snitt (kg) |
|---|---|---|
| 150 | 49,6 | 46,5 |
| 155 | 53,7 | 50,2 |
| 160 | 57,8 | 53,9 |
| 165 | 61,9 | 57,7 |
| 170 | 65,9 | 61,4 |
| 175 | 70,0 | 65,1 |
| 180 | 74,1 | 68,8 |
| 185 | 78,2 | 72,5 |
| 190 | 82,3 | 76,3 |
Legg merke til at forskjellen mellom kjønnene øker litt med høyden: ved 150 cm er avstanden 3,1 kg, ved 190 cm har den vokst til 6,0 kg. Det følger direkte av at grunntallet for kvinner ligger lavere i alle fire formlene, uten at stigningen per tomme er nevneverdig ulik.
Regneeksempel: kvinne, 165 cm
| Steg | Beregning | Resultat |
|---|---|---|
| x (tommer over 152,4 cm) | 165 / 2,54 − 60 | 5,0 |
| Devine | 45,5 + 2,3 × 5,0 | 56,9 kg |
| Robinson | 49 + 1,7 × 5,0 | 57,4 kg |
| Miller | 53,1 + 1,36 × 5,0 | 59,8 kg |
| Hamwi | 45,5 + 2,2 × 5,0 | 56,4 kg |
| Gjennomsnitt av de fire | (56,9 + 57,4 + 59,8 + 56,4) / 4 | 57,7 kg |
Idealvekt versus sunn BMI-vektsone
Idealvekt og en sunn BMI-vektsone er to forskjellige ting, selv om begge til slutt gir deg et kilotall. Idealvekt er ett enkelt anslag fra en av fire formler. Den sunne BMI-sonen er et helt spenn, regnet ut fra BMI 18,5 til 24,9 (min = 18,5 × høyde i meter², maks = 24,9 × høyde i meter²), og dekker et bredt spekter av kropper som alle regnes som friske.
For mannen på 175 cm i eksempelet over strekker den sunne sonen seg fra 56,7 til 76,3 kg. Idealvekten på 70,0 kg havner godt inni denne sonen, omtrent 13 kg unna nedre grense og 6 kg unna øvre. For kvinnen på 165 cm går sonen fra 50,4 til 67,8 kg, og idealvekten på 57,7 kg ligger også komfortabelt midt i den, ikke ved noen av grensene. Det er nettopp poenget: du kan veie langt fra idealvektformelens eksakte tall og fortsatt ligge trygt innenfor det som regnes som en sunn vekt for din høyde.
Regn ut med dine egne tall
Sett inn kjønn og høyde under, så regner kalkulatoren ut idealvekten fra alle fire formlene og gjennomsnittet direkte.
Vanlige feil og begrensninger
Å behandle idealvekten som et fast mål å nå. Tallet fra en enkelt formel er et statistisk gjennomsnitt fra en befolkning undersøkt for flere tiår siden, ikke en personlig fasit for akkurat din kropp. Å presse vekten din mot ett eksakt kilotall gir liten mening når fire anerkjente formler allerede spriker med flere kilo seg imellom.
Å blande sammen idealvekt og sunn BMI-sone. Som vist over er dette to ulike beregninger med ulikt formål. Idealvekt gir deg ett punkt, BMI-sonen gir deg et helt spenn. Se på idealvekten som en referanse, ikke som grensen mellom sunt og usunt.
Å se bort fra kroppsbygning, muskelmasse og alder. Ingen av de fire formlene skiller fett fra muskel eller tar hensyn til hvor grov eller fin kroppsbygningen din er. En person med mye muskelmasse kan veie godt over alle fire formlenes tall og likevel ha lav fettprosent, mens en person med samme vekt og mindre muskulatur kan ha en helt annen kroppssammensetning. Alder er heller ikke med i noen av formlene, selv om kroppssammensetningen normalt endrer seg gjennom voksenlivet.
Å ikke legge merke til kjønnsforskjellen i formlene. Alle fire formler bruker et lavere grunntall for kvinner ved samme høyde, mens stigningen per tomme er tilnærmet lik for begge kjønn. Bruker du feil formelversjon, eller sammenligner et mannlig og et kvinnelig resultat direkte uten å ta høyde for dette, trekker du en feil konklusjon fra tallene.
Å overse hvorfor Devine fortsatt brukes klinisk. Devine er den eldste og enkleste av de fire, men nettopp derfor er den fortsatt standarden helsepersonell bruker til å regne ut legemiddeldosering hos pasienter der faktisk kroppsvekt ville gitt en for høy eller for lav dose. Det gjør ikke Devine mer korrekt som personlig vektmål, bare mer etablert til det spesifikke formålet den ble laget for.
Ofte stilte spørsmål
Hvorfor gir de fire formlene forskjellige tall for samme høyde? Devine, Robinson, Miller og Hamwi ble utviklet uavhengig av hverandre, med data fra ulike befolkningsgrupper og tidsperioder mellom 1960- og 1980-tallet. Alle bruker samme struktur, et grunntall pluss et tillegg per tomme over 152,4 cm, men grunntallet og stigningen varierer noe fra formel til formel. Ingen av dem er en oppdatert versjon av en annen, de er fire parallelle anslag, og gjennomsnittet av dem gir et mer stabilt tall enn å stole på én alene.
Er idealvekt det samme som en sunn vekt? Nei. Idealvekt er ett beregnet tall fra en formel. En sunn vekt er bedre beskrevet som et spenn, den BMI-baserte sonen mellom 18,5 og 24,9 for din høyde. Du kan veie mindre eller mer enn idealvektformelens tall og fortsatt ligge trygt innenfor en sunn vektsone, slik begge regneeksemplene over viser.
Hvorfor brukes Devine-formelen fortsatt i sykehus, når den er den enkleste av de fire? Fordi legemiddeldosering trenger et konsekvent, reproduserbart referansepunkt, ikke nødvendigvis det mest presise anslaget på kroppssammensetning. Enkelte medisiner doseres etter Devine sin idealvekt fordi effekten av stoffet henger sammen med kroppens forventede muskel- og organmasse snarere enn fettvekt, og Devine har vært standarden lenge nok til at doseringsprotokoller er bygget rundt den.
Tar formlene hensyn til kroppsbygning eller muskelmasse? Nei, ingen av de fire gjør det. De bruker kun høyde og kjønn som inndata, og kan derfor ikke skille en muskuløs kropp fra en med tilsvarende vekt i fett. Det er grunnen til at resultatet bør leses som et grovt referansepunkt, ikke som et personlig mål tilpasset din spesifikke kroppsbygning eller treningsstatus.